I denne episoden snakker vi om hvordan det føles å bli rørt av noe, hva som rører oss og hva det egentlig handler om. Heidi blir ofte rørt av musikk, og tekstlinjer som treffer en eller annen lengsel i henne, gjerne noe hun har stengt litt av for. Mens Torhild kan bli rørt av folk som hjelper andre - og av gamle menn med grått hår og levd liv. Vi snakker også om lengselen etter å "være seg selv" - hva det nå måtte innebære - og at det å bli rørt kan være en inngang til akkurat det.

I dag utforsker vi en rykende fersk hendelse hvor Heidi ble sår over noe hennes mor sa og fyrte det videre til mannen, som ante fred og ingen fare. Dette er sånn det ofte er: vi reagerer på noe noen har sagt, men i stedet for å legge merke til det og prøve å forstå hva som har skjedd, fyrer vi det ubevisst videre til noen andre, som igjen fyrer det ubevisst videre til noen andre, og sånn går den menneskelige dansen. Og hva med de stakkars barna oppi alt dette?

Vi gjør oppmerksom på (og beklager, selvfølgelig) at det er litt dårlig lyd i denne episoden.

Todhild sin ett år gamle katt ble nylig ble påkjørt og døde, og hun ble hun overrasket over hvor sterkt sorgen traff. Ikke bare følelsesmessig, men også fysisk. Hvorfor kan tapet av et kjæledyr gjøre så vondt? Og hvorfor blir vi ofte overrasket over hvor mye omsorg vi selv trenger når vi sørger?

I denne episoden snakker vi om sorgens mange ansikter. Vi utforsker hvordan sorgen over Kongen kan vekke noe større enn tapet av én person. Kanskje gråter vi ikke bare for Kongen, men også for våre egne tap, våre egne savn og sorger som fortsatt lever i oss.

Sammen reflekterer vi over hvorfor noen dødsfall berører oss så dypt, hvordan sorg kan åpne dører til andre følelser vi bærer på, og hvorfor det å ta vare på seg selv og hverandre er så viktig når livet gjør vondt

I denne episoden utforsker vi om hvordan en tilsynelatende liten hendelse på jobb kan vekke store følelser og gamle reaksjonsmønstre. Vi nøster i hva som egentlig skjedde under overflaten: frykten for å bli ledd av, følelsen av ikke å bli tatt på alvor, og hvordan tidlige erfaringer kan påvirke oss i voksenlivet.

Episoden handler om skam, selvbeskyttelse og grensetting, men også om betydningen av å møte seg selv med omsorg når gamle sår blir trigget. Hvordan kan små hverdagslige «bugs» gi verdifull innsikt i våre egne reaksjonsmønstre? Og hva skjer når vi våger å stoppe opp, kjenne etter og skrive historien om oss selv på en ny måte?

I denne episoden spør Heidi som vanlig Torhild om hvordan hun har det for tiden. Og denne gangen bouncer ikke Torhild unna ved å snakke om noe hun er ganske dreven i og har mye kunnskap om -følelser. Istedet kjenner hun etter sånn på ordentlig - hvordan har hun det egentlig, og hvordan er det å snakke om det på luften?

Heidi har sett «Harald og sytepavene» på VGTV, om arbeidet til Silje Reme og Andreas Pahle ved Smerteklinikken på UiO. Hun har kastet seg over alt hun kommer over om kronisk smerte – hvordan hjernen oppfatter, tolker og til og med forsterker smerte – og er rett og slett helt i fyr og flamme. Torhild? Hun blir smått rasende. For dette er jo akkurat det hun har snakket om i årevis. Men når forsker Silje Reme sier det – da lytter folk og da lytter Heidi.

Torhild tenkte at "nå var hun på plass", og at hun ikke hadde så mye mer å snakke om i podcasten. Det var før hun dro på shopping i Oslo - og fikk et brutalt møte med sitt "overjeg" i prøverommet! Hva er et "overjeg", og hva er prosjektet? Det snakker vi om i denne episoden - men aller mest er Torhild modig og snakker om en beskjed fra en trener som fikk store konsekvenser for selvbilde og kropp.

Hvorfor er det så lett for at hverdagen går på automatikk og fort kjennes som et pliktløp? Heidi har lest om sidequests i avisen, og funderer på om hun trenger noen sidequests i livet sitt. Hvis du, som Heidi, ikke driver med gaming og dermed aldri har hørt om sidequests kommer begrepet opprinnelig fra dataspill og er et sidespor eller valgfritt oppdrag som ikke er en del av hovedhistorien.