I denne episoden snakker vi om å være irritert. Heidi som sjeldent blir sint blir desto oftere irritert. Over kolleger som “glemmer” å booke møterom, over folk som forteller den samme historien atter en gang, og ikke minst har hun "road rage". Torhild blir irritert over kroppslyder på offentlig toalett og fising ute blant folk. Er irritasjon en ærlig, primær reaksjon på noe som faktisk er plagsomt – eller et mer sosialt akseptabelt vern mot sårere følelser som skam, avmakt eller sinne? Og hva skjer hvis vi ikke tar irritasjonen på alvor, men bare holder den inne?

Torhild vil snakke om flørting. Heidi får først panikk, men har mye på hjertet når hun kommer i gang. Er det «lov» å flørte når man er i et forhold? Hva er trygg flørting, og når blir det utrygt? Hva gjorde Heidi da den kjekkeste gutten på skolen stilte opp med tre røde roser på døren? Blir alle forelsket i Torhild? Og er det naivt å tro at det finnes noe sånt som en helt uskyldig hverdagsflørt?

Torhild synes det er ekstremt vanskelig å tåle at folk mister ansikt. Det være seg politikere som blir avslørt, foredragsholdere som blir utfordret av publikum eller generelt mennesker som er eldre enn henne.

Hva handler det om? Hvorfor er det så forferdelig å se på - eller gud forby være ansvarlig for - at andre mister ansikt eller tar feil?

Heidi er blitt hekta på cross-fit, men synes det er flaut å si det høyt i tilfelle dette skal bli nok en historie om å sette i gang et prosjekt hun ikke fulltfører. Torhild gruer seg for å ringe til folk, i hvert fall når hun skal spørre om noe på egne vegne og potensielt «være til bry». Hvilke følelser er det som aktiveres, og hva er de handler om denne gang?

Vi utforsker følelser med ledelsesekspert og direktør for NHH Executive, Tore Hillestad. Kan man være hele seg akademia? Blir det for mye støy hvis vi viser følelsene våre? Og hva er forskjellen på hjemme-Tore og jobb-Tore?

Hva er forskjellen på frykt, angst og stress? Og hvor mange går egentlig rundt med en konstant følelse av uro i magen?

I denne episoden utforsker vi hverdagsangsten. Uroen som ligger der - som hele tiden pirker i oss og vil at vi skal gjøre ting litt annerledes. Litt bedre. Skjerpe oss litt. Passe litt på. Og som de aller fleste av oss ikke har noen naturlige steder å snakke med folk om - for vi vet jo ofte ikke at det er angst vi driver med engang.

Torhild sjekker inn med en begeistring over følelser, og overdet felles menneskelige i at vi alle kaver med å komme oss ut av våre egnemønstre. For hver og en av oss kan det føles stort og voldsomt og krevende, mennår vi løfter blikket ser vi at vi alle holder på med det samme – i våre egnevarianter. Heidi utforsker hva som gjørat hun blir så provosert over mobiltelefonen som sluker oppmerksomheten vår ogkontakten mellom oss. Og om det egentlig er mulig at andre kan gi hennefølelsen av kontakt, eller om det er noe som trenger å komme innenfra.

Heidi utforsker egne følelser i møte med alvorlig sykdom hos en hun er veldig glad i. Vi snakker om hvor vondt det gjør å bli avvist av den syke, og ikke å få lov til å ta del i smerten. Og om den forbudte følelsen som da kan oppstå: nemlig sinnet.

Men kanskje ligger det håp i at når vi gir slipp på forventningene og lar alt være som det er, så kan noe nytt vokse frem. Slik sorgens arbeid er å bearbeide tapet og gi plass til det nye.