I denne episoden snakker vi om hvordan det føles å bli rørt av noe, hva som rører oss og hva det egentlig handler om. Heidi blir ofte rørt av musikk, og tekstlinjer som treffer en eller annen lengsel i henne, gjerne noe hun har stengt litt av for. Mens Torhild kan bli rørt av folk som hjelper andre - og av gamle menn med grått hår og levd liv. Vi snakker også om lengselen etter å "være seg selv" - hva det nå måtte innebære - og at det å bli rørt kan være en inngang til akkurat det.

I dag utforsker vi en rykende fersk hendelse hvor Heidi ble sår over noe hennes mor sa og fyrte det videre til mannen, som ante fred og ingen fare. Dette er sånn det ofte er: vi reagerer på noe noen har sagt, men i stedet for å legge merke til det og prøve å forstå hva som har skjedd, fyrer vi det ubevisst videre til noen andre, som igjen fyrer det ubevisst videre til noen andre, og sånn går den menneskelige dansen. Og hva med de stakkars barna oppi alt dette?

Vi gjør oppmerksom på (og beklager, selvfølgelig) at det er litt dårlig lyd i denne episoden.

Todhild sin ett år gamle katt ble nylig ble påkjørt og døde, og hun ble hun overrasket over hvor sterkt sorgen traff. Ikke bare følelsesmessig, men også fysisk. Hvorfor kan tapet av et kjæledyr gjøre så vondt? Og hvorfor blir vi ofte overrasket over hvor mye omsorg vi selv trenger når vi sørger?

I denne episoden snakker vi om sorgens mange ansikter. Vi utforsker hvordan sorgen over Kongen kan vekke noe større enn tapet av én person. Kanskje gråter vi ikke bare for Kongen, men også for våre egne tap, våre egne savn og sorger som fortsatt lever i oss.

Sammen reflekterer vi over hvorfor noen dødsfall berører oss så dypt, hvordan sorg kan åpne dører til andre følelser vi bærer på, og hvorfor det å ta vare på seg selv og hverandre er så viktig når livet gjør vondt