Couverture de SinnSyn for BeBalanced AI

SinnSyn for BeBalanced AI

SinnSyn for BeBalanced AI

De : Sondre Risholm Liverød AI
Écouter gratuitement

3 mois pour 0,99 €/mois

Après 3 mois, 9.95 €/mois. Offre soumise à conditions.

À propos de ce contenu audio

 SinnSyn AI er en egen serie podcastepisoder basert på psykolog Sondre Risholm Liverøds foredrag, idéer, kliniske erfaring og psykologiske kunnskap og innsikt. Episodene er skapt med kunstig intelligens som oppsummerer og bearbeider innholdet fra den originale podcasten SinnSyn til mer konsise og fokuserte refleksjoner. Målet med SinnSyn AI er å gi lytteren korte, konsentrerte og faglig solide innblikk i psykologi, filosofi og selvutvikling. Serien er en slags ekko av SinnSyn – en refleksjon av den originale podcasten – men mer komprimert og rett på sak. I BeBalanced.ai finner du både de originale SinnSyn-episodene, AI-versjonene, meditasjonsøvelser, mentale treningsøkter og muligheten til å snakke med en AI-terapeut basert på Sondres erfaring og rikholdige bibliotek av psykologisk teorier og ideer. SinnSyn AI er dermed en del av et helhetlig univers for mental vekst og utvikling, hvor menneskelig erfaring og kunstig intelligens spiller sammen for å gi deg innsikt, refleksjon og konkrete verktøy i hverdagen.© 2026 Sondre Risholm Liverød AI Développement personnel Hygiène et vie saine Psychologie Psychologie et psychiatrie Réussite personnelle
Les membres Amazon Prime bénéficient automatiquement de 2 livres audio offerts chez Audible.

Vous êtes membre Amazon Prime ?

Bénéficiez automatiquement de 2 livres audio offerts.
Bonne écoute !
    Épisodes
    • Å forandre seg

      Å forandre seg
      Jan 20 2026
      Velkommen til en ny episode om endringsprosesser – og hvorfor det ofte er så vanskelig å få til varige forandringer i eget liv, enten det handler om psykisk helse, livsstil, kosthold eller relasjoner. I dag skal vi utforske hva som egentlig skjer når vi prøver å endre oss, hvorfor vi ofte møter motstand, og hvordan ulike psykologiske perspektiver kan hjelpe oss å forstå – og kanskje overvinne – de hindringene vi møter. Sammen med Andreas fra Tunsberg Medisinske Skole, som jobber mye med endring av kosthold og livsstil, tar vi et dypdykk i både det praktiske og det psykologiske rundt endring. Målet er å gi deg innsikt, refleksjon og kanskje noen nye verktøy du kan bruke i din egen hverdag. Takk for at du lytter – og velkommen inn i samtalen. Når vi snakker om endring i psykologien, favner vi et bredt spekter av teorier og tilnærminger. På den ene siden har vi atferdspsykologien, som ser på endring som et resultat av læring – altså at vi endrer atferd gjennom forsterkning og straff, og at konsekvensene av våre handlinger former oss. Her handler det mye om å endre miljøet rundt oss, eller måten vi responderer på det, for å fremme nye, ønskede atferdsmønstre. Dette kan være alt fra å gjøre det lettere å trene ved å sette sykkelen midt i stua, til å gjøre det vanskeligere å falle for fristelser – som å trekke ut kontakten til TV-en for å unngå Netflix-maraton. Slike teknikker er konkrete, observerbare og ofte ganske effektive. Men – og dette er viktig – det er ikke alltid nok. Mange av oss har opplevd å ville endre oss, kanskje til og med veldig sterkt, men likevel ikke fått det til. Det er ikke nødvendigvis viljen det står på, men det finnes barrierer og blokkeringer som holder oss fast i gamle mønstre, selv når vi vet at de ikke er bra for oss. Her kommer de psykodynamiske perspektivene inn – de som ser på hvordan ubevisste konflikter, traumer og indre motsetninger kan skape en kraftfull motstand mot endring. Disse ubevisste kreftene kan holde oss fast i dysfunksjonelle mønstre, selv om vi rasjonelt sett ønsker noe annet. Så hvordan oversetter vi denne forståelsen til praksis? Atferdsterapi gir oss verktøy som gradvis eksponering og systematisk desensitivisering – altså å møte frykt eller uvaner trinn for trinn, og gjøre det lettere å velge det vi ønsker mer av, og vanskeligere å falle tilbake til det gamle. Men når dette ikke fungerer, kan det være fordi det ligger noe dypere til grunn – noe som må utforskes og bearbeides på et annet nivå. Psykoanalytisk terapi, for eksempel, handler om å utforske og bearbeide de ubevisste konfliktene. Gjennom en trygg terapeutisk relasjon får man mulighet til å undersøke sitt indre liv, oppdage kilder til stagnasjon og forstå mer av hvordan psyken fungerer. Det handler om å bore ned i seg selv, og bruke denne innsikten til å skape varig endring. Samtidig har atferdspsykologien utviklet seg, og i dag har vi kognitiv atferdsterapi – en tilnærming som anerkjenner betydningen av både tanker og følelser, og hvordan disse påvirker atferden vår. Ved å endre dysfunksjonelle tanker kan vi fremme positiv endring, og mange psykologer mener at en integrering av kognitive og dybdepsykologiske perspektiver gir en mer helhetlig tilnærming. Så hvor står vi egentlig når det gjelder endringsprosesser? Jeg tror det sier noe om kompleksiteten i det å være menneske. Det er sjelden et enten-eller, men heller et både-og. Atferdspsykologiske tilnærminger gir oss kraftfulle verktøy for å forstå og endre konkrete atferdsmønstre. Psykodynamiske teorier gir oss innsikt i de dypere, ofte skjulte kreftene som driver eller hemmer endring. Sammen gir disse perspektivene et mer nyansert bilde av menneskelig vekst – et bilde som anerkjenner både det synlige og det usynlige, det bevisste og det ubevisste i prosessen med å forandre livet vårt. I samtalen med Andreas fra Tunsberg Medisinske Skole, som jobber mye med endring av kosthold, livsstil og trening, blir dette veldig tydelig. Han forteller om hvordan de på skolen har innført helsecoaching som et eget fag, nettopp fordi de så at fagkunnskap alene ikke var nok til å skape varige endringer hos folk. Kommunikasjonsferdigheter, forståelse av vekstprosesser og evnen til å møte motstand på en konstruktiv måte er helt sentralt – både for terapeuter og for dem som ønsker å endre seg selv. Vi snakker også om hvordan man lærer best – og her er det mye å hente fra både studieteknikk og terapi. Det å lese, skrive, formidle og diskutere ideer gjør at man får et eierskap til kunnskapen. Jo flere perspektiver man kjenner til, jo lettere er det å lage synteser og se helheten. Jeg har alltid vært opptatt av å omgi meg med folk som tenker annerledes enn meg selv – leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter, familieterapeuter – fordi de gir meg et annet blikk på mennesket. Det å jobbe i tverrfaglige team gir en bredere ...
      Afficher plus Afficher moins
      15 min
    • Hvor går grensa?

      Hvor går grensa?
      Jan 13 2026
      Velkommen til en ny episode om grensesetting – et tema som kanskje er mer avgjørende for livskvaliteten vår enn vi ofte tenker over. Mange av utfordringene vi møter, enten det handler om stress, konflikter i parforholdet eller følelsen av å ha altfor mye å gjøre på jobben, kan ofte spores tilbake til nettopp dette: vår evne til å sette sunne grenser for oss selv og for andre. I dag skal vi utforske hva grensesetting egentlig handler om, hvorfor det er så vanskelig for mange av oss, og ikke minst – hvordan vi kan finne en balanse som gir oss både nærhet og trygghet i relasjonene våre. Kanskje vil du oppdage noen mønstre hos deg selv, eller få noen verktøy til å gjøre små, men viktige endringer i hverdagen din. La oss starte med å anerkjenne at grensesetting ofte blir snakket om som en klisjé – “det er viktig å sette grenser!” Men hvorfor er det egentlig så viktig? Mange tenker at grenser handler om å bygge murer mellom oss og andre, for å holde folk på avstand. Men i virkeligheten er det ofte motsatt. Sunne grenser gjør det faktisk mulig å komme nærmere andre, fordi vi føler oss trygge nok til å åpne oss og være sårbare. Når vi vet hvor vi selv slutter og hvor andre begynner, tør vi også å være mer til stede – både for oss selv og for de rundt oss. Hvis vi mangler tydelige grenser, risikerer vi å bli overveldet og utbrent. Vi tar på oss andres problemer, lar oss styre av andres behov, og mister etter hvert kontakten med våre egne ønsker og følelser. På den andre siden, hvis grensene våre er for rigide, kan vi ende opp emosjonelt isolert og ensomme. Det finnes altså fallgruver på begge sider – og de fleste av oss har nok kjent på begge deler i ulike situasjoner. Så hvordan vet vi egentlig om vi har sunne grenser? Forfatteren av boken “Set Boundaries, Find Peace” foreslår noen spørsmål du kan stille deg selv. Føler du deg ofte stresset, overveldet eller utbrent av alle oppgavene du har? Synes du det er vanskelig å si nei til venner, familie eller kollegaer? Hender det at du unngår enkelte mennesker fordi det føles ubehagelig å være sammen med dem? Hvis du svarer ja på ett eller flere av disse spørsmålene, kan det hende at grensesetting er et tema du bør se nærmere på. Når vi tillater at våre egne behov alltid kommer i andre rekke, mister vi oss selv. Det er en ubehagelig situasjon å være i, og det kan føre til at vi blir frustrerte, bitre og kanskje til og med begynner å klage på ting vi egentlig kunne løst med en åpen samtale. Sunne relasjoner trenger sunne grenser. Det er faktisk helt avgjørende for at vi skal føle oss trygge og respekterte i møte med andre. Ofte tenker vi på grenser som noe fysisk – for eksempel hvor nærme noen kan stå oss i en samtale før det føles ubehagelig. Men grensesetting handler om mye mer enn det. Ifølge “Set Boundaries, Find Peace” finnes det minst seks ulike typer grenser. Vi har de fysiske grensene, som handler om kroppen vår og vårt behov for privatliv. Seksuelle grenser er en variant av dette, og det å bli utsatt for et overgrep er et åpenbart brudd på både fysiske og seksuelle grenser. Men det finnes også intellektuelle og emosjonelle grenser. Det handler om at andre respekterer våre meninger og følelser, selv om de ikke nødvendigvis er enige. Materielle grenser handler om hvordan andre behandler tingene våre, og tidsgrenser handler om at andre forstår og respekterer verdien av tiden vår. Mange av disse grensene er kodet inn i kulturen vår – for eksempel hvor nærme vi står hverandre når vi snakker, eller hvordan vi hilser. Men andre grenser er mer individuelle, og det er disse vi må være ekstra tydelige på. Det er ikke alltid lett å sette grenser. Vi kan være redde for å bli oppfattet som steile, rigide eller lite fleksible. Kanskje frykter vi at relasjonen skal ta skade, eller at vi skal såre noen. Men på lang sikt er det mye mer skadelig å ikke ha grenser. Hvis vi stadig lar andre tråkke over grensene våre, vil kvaliteten på relasjonene våre forringes for hvert overtramp. Det kan være ubehagelig å sette grenser, men det er en liten pris å betale for velfungerende relasjoner. En fin metafor fra boken er å tenke på grensene våre som en cellemembran. Cellemembranen beskytter cellen, men slipper også inn det som er bra og nødvendig. På samme måte bør grensene våre fungere – de lar oss være åpne og imøtekommende, men beskytter oss mot det som er destruktivt eller overveldende. Hvis grensene dine er for svake, blir du som en svamp som absorberer andres behov og følelser. Du mister oversikten over hva som er ditt og hva som er andres, og lever i et uoversiktlig landskap. Dette kan føre til medavhengighet – et begrep vi ofte kjenner fra rusbehandling, men som også gjelder i andre relasjoner. En medavhengig person er overdrevent opptatt av å hjelpe eller løse andres problemer, på bekostning av seg selv. Grensene er...
      Afficher plus Afficher moins
      14 min
    • Når alt haster, men ingenting virkelig betyr noe

      Når alt haster, men ingenting virkelig betyr noe
      Jan 10 2026
      Velkommen til en ny episode om hvordan vi kan sette det viktigste først i livene våre – inspirert av Stephen Coveys tredje vane fra boka «7 Habits of Highly Effective People». Kanskje kjenner du deg igjen i dette: Kalenderen er stappfull, e-postene tikker inn, telefonen ringer, og før du vet ordet av det, har dagen rast av gårde uten at du egentlig har fått gjort det du hadde tenkt. Kanskje kjenner du også på en slags tomhet midt i alt dette jaget – som om du er opptatt, men ikke nødvendigvis produktiv. Du er i konstant bevegelse, men uten å vite helt hvor du skal. I dag skal vi utforske et prinsipp som kan snu opp ned på hvordan vi forholder oss til tid, prioriteringer og det å leve et meningsfullt liv. Stephen Covey utfordrer oss til å sette det viktigste først. Det høres kanskje enkelt ut, men det er en idé som virkelig går i dybden. For det handler ikke bare om å bli mer effektiv eller å få gjort mer på kortere tid. Det handler om å bygge et liv hvor det som virkelig betyr noe får førsteplassen – ikke bare det som roper høyest eller haster mest. Covey introduserer en tidsstyringsmatrise som er både enkel og litt genial når man først setter seg inn i den. Men hvorfor er det så vanskelig å prioritere det som er viktigst? Hvorfor lar vi oss så lett fange av det som haster, men som egentlig ikke betyr noe? Og hva skjer med oss, psykologisk, når vi lever på autopilot, styrt av ytre krav og indre impulser? I denne episoden skal vi dykke ned i denne tidsstyringsmatrisen, og se hvordan den henger sammen med moderne psykologiske teorier om selvregulering, oppmerksomhet og verdibasert handling. Vi skal også se på hvordan vi i hverdagen kan skille mellom det som bare bråker, og det som virkelig gir livet retning og dybde. Så bli med på en reise gjennom stress, distraksjoner og mot en dypere innsikt – mot et liv der det viktigste faktisk kommer først. La oss starte med selve ideen: First things first. På norsk kan vi kanskje si «sett det viktigste først». Det handler om å organisere innsatsen sin etter prioriteringer. Dette er en tanke som kanskje kan virke litt amerikansk, men den treffer veldig godt for mange av oss – særlig hvis du, som meg, liker struktur og orden. Poenget er å prioritere oppgavene dine etter hvor viktige de er, og hvor mye de haster. Covey deler dette inn i fire kvadranter. Se for deg et stort kryss på et ark, så du får fire ruter. Øverst til venstre har du kvadrant 1: Ting som både haster og er viktige. Dette er kriser, tidsfrister, brannslukking – ting du ikke kan ignorere. Så har du kvadrant 2: Ting som er viktige, men ikke haster. Dette er langsiktige prosjekter, planlegging, relasjonsbygging – det som virkelig gir livet retning, men som ikke nødvendigvis skriker etter oppmerksomhet akkurat nå. Kvadrant 3 er ting som haster, men ikke er så viktige. For eksempel å svare på en melding eller ta en telefon som kanskje kunne ventet. Og til slutt, kvadrant 4: Ting som verken haster eller er viktige – typisk tidssluk som å scrolle på sosiale medier eller se på Netflix. Det betyr ikke at du aldri skal gjøre ting i kvadrant 4, men poenget er at hvis du fyller hverdagen din med for mye av dette, mister du fort oversikten over det som virkelig betyr noe. Min egen strategi har lenge vært å bruke mest mulig tid i kvadrant 2. Jeg prøver å gjøre viktige ting før de begynner å haste. For eksempel når jeg lager podcastepisoder, så lager jeg gjerne episoder som ikke skal publiseres før om ett eller to år. På den måten slipper jeg å havne i en situasjon hvor jeg plutselig må produsere noe i siste liten. Jeg holder meg i forkant, og det gir meg en ro og frihet til å være spontan når jeg vil. For det er nettopp det: Hvis du har for mye i kvadrant 1 – altså ting som både haster og er viktige – så blir livet fort veldig stressende. Du får aldri tid til å puste ut, og det blir vanskelig å være spontan eller å gjøre noe bare fordi du har lyst. Men hvis du klarer å holde kvadrant 1 så tom som mulig, og heller bruker tid på viktige, men ikke-hastende oppgaver, så får du mer rom til å leve slik du ønsker. Det er også interessant å merke seg at alt du ikke gjør i kvadrant 2 – altså viktige, men ikke-hastende ting – har en tendens til å tippe over i kvadrant 1 etter hvert. Ta selvangivelsen, for eksempel. Hvis du utsetter det lenge nok, blir det plutselig både viktig og veldig hastende. Og da kjenner i hvert fall jeg på et voldsomt press. Jeg blir stresset, og har en tendens til å utsette det enda mer, selv om jeg vet at det bare gjør situasjonen verre. La oss ta et eksempel: Klokka er ni en mandag morgen. E-poster strømmer inn, telefonen ringer, sjefen står i døra, og en rapport haster. Det kan føles som om alt er viktig, alt må skje nå. I slike øyeblikk er det lett å miste oversikten, la seg styre av det som haster, og glemme det som virkelig betyr noe. Det er her Coveys tredje...
      Afficher plus Afficher moins
      16 min
    Aucun commentaire pour le moment