Épisodes

  • Regjeringens koronapakke på 17,7 milliarder (10.11.2020)
    Nov 17 2026

    REGJERINGENS KORONAPAKKE PÅ 17,7 MILLIARDER: FORLENGER DAGPENGER OG KOMPENSASJONSORDNINGER


    Regjeringen har lagt frem en ny krisepakke på 17,7 milliarder kroner for å støtte næringslivet, kommunene og sårbare grupper gjennom den krevende smittesituasjonen under koronapandemien. Pakken innebærer blant annet forlengelse av forhøyde dagpenger, nye kompensasjonsordninger for næringslivet og økte midler til kommunene.


    FORLENGER DAGPENGER OG SOSIALE ORDNINGER


    For å avhjelpe situasjonen for dem som har mistet jobben eller blitt permittert, forlenges den midlertidig forhøyde dagpengesatsen ut mars 2021. Dette sikrer at permitterte og ledige beholder 80 prosent i dagpenger opp til 3G, noe som er spesielt viktig for ansatte med lavere inntekter. I tillegg forlenges de midlertidige endringene i reglene for sykepenger og omsorgspenger, og kvotene på omsorgspenger fordobles for 2021 for å gi trygghet for familier i en uforutsigbar hverdag.


    KOMPENSASJON FOR KARANTENEUTGIFTER OG NÆRINGSLIV


    Næringslivet rammes hardt av strenge smitteverntiltak, og regjeringen etablerer en ny kompensasjonsordning for bedrifter med store utgifter til utenlandsk arbeidskraft i innreisekarantene. Ordningen, som gjelder fra 1. november til 28. februar 2021, gir en fast sats på mellom 800 og 1000 kroner per arbeidstaker i døgnet.

    Det ble også foreslått å sette av 300 millioner kroner til et stimuleringsprogram for arrangementer som rammes av smitteverntiltak, samt tilskudd til Reisegarantifondet for å sikre at reisende får tilbakebetalt forskudd ved eventuelle konkurser.


    MÅLRETTEDE TILTAK FOR KOMMUNER OG SÅRBARE GRUPPER


    For å sikre at tjenestetilbudet til barn, eldre og sårbare grupper opprettholdes, bevilger regjeringen 7,3 milliarder kroner ekstra til kommunesektoren. Pakken inneholder også styrkede midler til hjelpetelefoner og chattetjenester for voldsutsatte, økte bevilginger til psykisk helsearbeid og studenttiltak, samt støtte til frivilligheten for å motvirke ensomhet og isolasjon gjennom høsten og vinteren.


    Nøkkelord: Koronapakke, regjeringen, dagpenger, kompensasjonsordning, innreisekarantene, kommuner, næringsliv

    Fra arkivet til https://radionordnorge.no/ (2016–2024)

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    Afficher plus Afficher moins
    21 min
  • Banana Airlines fra Stokmarknes: Fra sommerhit til norsk film
    Nov 17 2026
    Banana Airlines fra Stokmarknes: Fra sommerhit til norsk film

    Den norske popgruppen Banana Airlines fra Stokmarknes slo gjennom på begynnelsen av 1980-tallet med en låt som ble en stor sommerhit. Med frontfigur Kai Kiil i spissen fikk gruppen stor oppmerksomhet, og musikken nådde et bredt publikum.

    Banana Airlines ble dannet i 1982 av Kai Kiil og flere tidligere medlemmer fra popbandet Zoo. Etter å ha spilt i ulike band samlet Kiil seg med trommeslager Rudi Høynes, bassist Roger Larsen og keyboardist Alf Eriksen. Sammen startet de Banana Airlines, med Kiil som både frontfigur og bandets «pilot».

    Gjennombruddet kom i 1983

    Det store gjennombruddet kom i 1983 med gruppens versjon av «En glad calypso om våren». Låten ble en formidabel sommerhit og solgte ifølge omtalen over en halv million plater.

    Oppfølgeralbumet «På vingene» ble også en stor salgssuksess. Gruppen hadde dermed etablert seg som et kjent navn i norsk popmusikk.

    Samtidig var ikke kritikerne like begeistret. Banana Airlines fikk kritikk for måten gruppen framstilte samer og innvandrere på, og ble beskyldt for å bruke rasistiske framstillinger. Dette ble en del av diskusjonen rundt gruppens uttrykk og humor.

    Kai Kiil deltok i Melodi Grand Prix

    I 1990 deltok Kai Kiil i den norske Melodi Grand Prix-finalen med låten «Cabarello». Det viste at han også fortsatte med musikalske prosjekter utenfor Banana Airlines.

    I 2007 dukket gruppen opp i filmen «Kill Buljo», der de framførte blant annet låten «Jompalaya».

    Banana Airlines satte sitt preg på norsk popkultur med sin særegne stil, calypso-inspirerte musikk og humoristiske uttrykk. Historien startet i Stokmarknes, men sommerhiten fra 1983 gjorde gruppen kjent langt utenfor Vesterålen.

    Nøkkelord: Banana Airlines, Stokmarknes, Kai Kiil, En glad calypso om våren, På vingene, norsk popmusikk, Vesterålen, Kill Buljo, Jompalaya

    Fra arkivet til Radio Nord Norge (2016–2024)

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    Afficher plus Afficher moins
    4 min
  • To covid-19-varianter påvist i Indre Troms – amerikanske soldater blant de smittede
    Nov 17 2026
    To covid-19-varianter påvist i Indre Troms – amerikanske soldater blant de smittede

    Det kunne være to ulike genetiske sekvenser av koronaviruset i Indre Troms. Den ene var knyttet til amerikanske soldater som nylig hadde ankommet området. Samtidig tydet utviklingen på at smittesituasjonen var i bedring.

    Gunnar Skov-Simonsen, avdelingsleder for mikrobiologi og smittevern ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), bekreftet at fagfolk hadde funnet det som kunne være to ulike sekvenser av covid-19-viruset.

    Den ene sekvensen var knyttet til amerikanske soldater som nylig hadde kommet til Indre Troms. Skov-Simonsen understreket at det på dette tidspunktet ikke forelå informasjon om at forskjellene mellom sekvensene hadde betydning for sykdomsforløpet hos enkeltpersoner eller for befolkningen.

    For å undersøke virusvariantene nærmere sendte UNN prøver til sekvensering ved Folkehelseinstituttet (FHI). De ordinære koronatestene viste om en person var positiv eller negativ, mens sekvensering var nødvendig for å finne genetiske variasjoner.

    Amerikanske soldater fikk samme rett til sykehusbehandling

    USA var definert som et rødt land, men rundt 400 amerikanske soldater hadde ankommet Indre Troms uken før. Forsvaret oppga at det totalt var rundt 4000 soldater i leirene.

    UNN bekreftet at amerikanske soldater som trengte sykehusbehandling for covid-19, ville få hjelp på lik linje med andre som oppholdt seg i sykehusets ansvarsområde.

    Kommunikasjonsrådgiver Jørn Resvold ved UNN forklarte at sykehuskapasiteten ble justert fortløpende etter hvor mange koronapasienter som var innlagt. Ved behov kunne pasienter flyttes til andre avdelinger eller sykehus.

    Dersom antallet pasienter oversteg kapasiteten, kunne de bli sendt videre til sykehus i andre helseforetak. UNN fordelte ikke pasienter etter nasjonalitet.

    Samarbeid om smittesporing og testing

    Ordfører Toralf Heimdal i Bardu kommune håpet at smittekurven skulle flate ut. Han fortalte at kommunen hadde fått nye vurderinger fra FHI, og at situasjonen så bedre ut enn før helgen.

    Forsvaret samarbeidet tett med FHI, Bardu og Målselv kommuner og de kommunale helsetjenestene om testing og smittesporing.

    Kommunikasjonssjef Erling Nervik i Hæren opplyste at det var innført strenge tiltak for å hindre videre smittespredning og skjerme sivilbefolkningen. Forsvaret gjennomførte omfattende testing av personell.

    Ifølge Nervik var det i løpet av helgen ikke registrert ytterligere smitte blant de norske avdelingene.

    Nøkkelord: covid-19, koronavirus, Indre Troms, amerikanske soldater, Bardu, Målselv, UNN, Forsvaret, smittesporing, FHI

    Fra arkivet til Radio Nord Norge (2016–2024)

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    Afficher plus Afficher moins
    4 min
  • Fylkesmannen stanser hjemmeskole i Troms og Finnmark: – Juridisk grunnlag mangler
    Nov 15 2026

    FYLKESMANNEN STANSER HJEMMESKOLE I TROMS OG FINNMARK


    Etter at flere fylkeskommuner valgte å stenge eller varsle om stenging av videregående skoler som følge av koronaspredning, har helsemyndighetene og Fylkesmannen grepet inn. Fylkesmannen i Troms og Finnmark har stanset fylkeskommunens pålegg om digital undervisning, og viser til manglende juridisk grunnlag.


    HELSESMYNDIGHETENE MED TYDELIG BESKJED


    I et eget skriv sendt ut til landets fylkesmenn understreker Helsedirektoratet at skolestenging og rødt nivå på smitteverntiltak bør være det siste som innføres.

    Sammen med Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet minner direktoratet om at rødt nivå i videregående skole – uansett studieretning – ikke er det samme som full hjemmeskole.


    MANGLENDE JURIDISK GRUNNLAG


    I Troms og Finnmark hadde alle elever i den videregående skolen fått varsel om at all undervisning skulle foregå digitalt i minst én uke fremover. Fylkesmannen satte imidlertid foten ned og stanset innføringen av tiltaket.

    Assisterende fylkesmann i Troms og Finnmark, Bård Magne Pedersen, opplyser at det juridiske grunnlaget for en slik beslutning ikke er godt nok på plass i henhold til smittevernloven og covid-19-forskriften.


    FLERE FYLKER FØLGER ETTER


    Beslutningen i nord har også fått ringvirkninger lenger sør i landet. Etter avgjørelsen i Troms og Finnmark valgte også Fylkesmannen i Oslo og Viken å be fylkeskommunen redegjøre for sin beslutning om å stenge de videregående skolene i sitt område.


    Nøkkelord: Fylkesmannen, Troms og Finnmark, videregående skole, hjemmeskole, rødt nivå, Helsedirektoratet, smittevernloven

    Fra arkivet til https://radionordnorge.no/ (2016–2024)

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    Afficher plus Afficher moins
    2 min
  • Geir Laupstad fra LEVE ønsket større åpenhet om selvmord
    Nov 15 2026
    Geir Laupstad fra LEVE ønsket større åpenhet om selvmord

    Hvordan kunne samfunnet bli flinkere til å snakke om selvmord og møte mennesker som hadde det vanskelig? Dette var et viktig spørsmål for Geir Laupstad, som engasjerte seg i organisasjonen LEVE.

    I et intervju med Radio Nord Norge fortalte Laupstad om et filmprosjekt, egne erfaringer og hvorfor han mente det var viktig å våge å snakke åpent om selvmord.

    Filmopptakene ble gjort på en gård utenfor Gardermoen. Innspillingen varte i rundt 34 timer, og ifølge Laupstad hadde arbeidet gått svært bra. Planen var å klippe sammen materialet og vise filmen på en verdenskonferanse i Oslo senere samme år.

    Ville skape større åpenhet om selvmord

    LEVE arbeider blant annet for å støtte mennesker som er etterlatte etter selvmord. Organisasjonen ønsker å bidra til større forståelse, dele erfaringer og gjøre det lettere å snakke om temaer som ofte er vanskelige å ta opp.

    Hovedbudskapet i filmen var åpenhet. Mennesker som strevde med selvmordstanker, eller som var berørt av selvmord, skulle vite at det fantes noen å kontakte og snakke med.

    Laupstad understreket betydningen av å kunne ta kontakt med LEVE og dele det man sto i.

    Delte egne erfaringer for å hjelpe andre

    I intervjuet fortalte Laupstad også om egne erfaringer med selvmordstanker og om hjelpen han hadde fått fra psykiatrien.

    Erfaringene hadde gitt ham et ønske om å bidra med råd og støtte til andre. Han snakket blant annet om betydningen av å sette ord på vanskelige tanker, forsøke å forstå og finne veien videre i hverdagen.

    – Det som jeg bruker å komme ut i hverdagen, det er jo det å snakke. Snakke rett ut, fortalte Laupstad.

    Han formidlet et tydelig budskap om at det å snakke om det vanskelige kunne være et viktig steg. Ingen skulle måtte bære slike tanker eller opplevelser alene.

    Et viktig budskap som fortsatt står igjen

    Gjennom filmprosjektet ønsket LEVE å gjøre det enklere å snakke om selvmord og vise at det fantes støtte og hjelp. Åpenhet og samtaler kunne bidra til at mennesker som strevde, ble møtt og tatt på alvor.

    I intervjuet oppfordret Geir Laupstad mennesker til å snakke sammen og ta kontakt når livet ble vanskelig. Det var et engasjement og et budskap som fortjener å bli husket.

    Nøkkelord: Geir Laupstad, LEVE, selvmord, selvmordstanker, etterlatte etter selvmord, psykisk helse, åpenhet, informasjonsfilm, støtte og hjelp

    Fra arkivet til Radio Nord Norge (2016–2024)

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    Afficher plus Afficher moins
    4 min
  • Nigardsbreen vokste i 2020 etter en vinter med mye snø
    Nov 15 2026
    Nigardsbreen vokste i 2020 etter en vinter med mye snø

    Etter flere år med kraftig tilbakegang viste målingene fra Nigardsbreen en uvanlig positiv utvikling i 2020. En vinter med store snømengder gjorde at breen la på seg masse, og tilbaketrekningen ble langt mindre enn forskerne hadde sett de foregående årene.

    På breen fant hydrolog Even Lo fra Statkraft og glasiolog Hallgeir Elvehøy fram måleutstyret. Massebalansen på Nigardsbreen har vært målt siden 1962, og målingene gir forskerne et bilde av hvordan breen utvikler seg fra år til år.

    Det lå fortsatt rundt 4,5 meter snø igjen fra vinteren. Beregningene viste at Nigardsbreen hadde lagt på seg drøyt én meter vannekvivalent i løpet av året. Ifølge innslaget var dette den sjette beste målingen siden målingene startet.

    – Får vi flere sånne år på rad, så kommer brekanten til å vokse framover igjen, sa Even Lo.

    600 meter tilbake på 20 år

    Nigardsbreen er en brearm av Jostedalsbreen i Luster kommune i Vestland. Navnet kommer fra gården Nigard, som ble ødelagt av breen i 1748.

    Den gangen lå brefronten omtrent 4,5 kilometer lenger fram enn den gjør i dag. De siste tiårene har utviklingen gått motsatt vei. Bare i løpet av de siste 20 årene hadde brefronten trukket seg tilbake rundt 600 meter.

    Forskere har lenge vært bekymret for at flere norske isbreer kan forsvinne i løpet av de neste hundre årene.

    Snørik vinter ga mindre tilbaketrekning

    Målingene fra 2020 viste at Nigardsbreen bare hadde trukket seg tilbake rundt fire meter. Det var lite sammenlignet med tidligere år.

    Glasiolog Hallgeir Elvehøy forklarte den positive utviklingen med de store nedbørsmengdene vinteren før. Tendensen så også ut til å gjelde flere andre breer i Norge. Selv om ikke alle målingene var klare, var hovedbildet at mange breer hadde minket relativt lite det året.

    Forskerne understreket likevel at ett godt år ikke endrer den langsiktige utviklingen. Prognosene viste fortsatt at varmere vær og økt issmelting ville føre til at breene samlet sett fortsatte å minke.

    Samtidig kunne flere vintre med mye snø gi nye utslag i positiv retning. Det uvanlige året på Nigardsbreen viste at store variasjoner fra år til år fortsatt kan forekomme.

    Nøkkelord: Nigardsbreen, Jostedalsbreen, isbreer, breavsmelting, klimaendringer, Luster, Statkraft, snørik vinter, Hallgeir Elvehøy, Even Lo

    Fra arkivet til Radio Nord Norge (2016–2024)

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    Afficher plus Afficher moins
    3 min
  • Rammeskjeiv slipper «Nordlyse» – låten har vært ni år underveis
    Nov 14 2026
    Rammeskjeiv slipper «Nordlyse» – låten har vært ni år underveis

    Etter flere år med arbeid var Rammeskjeiv klare med låten «Nordlyse». I et intervju med Ulf Ivan i Låven Studio forteller bandet om en låt som har utviklet seg over tid, om musikalske samarbeid og om gamle fortellinger som har inspirert teksten.

    Bandet består av Per Arvid Hanssen på vokal og gitar, Trond Vegtun på bass, Odd-Magne Richardsen på gitar og Thomas Eggstad på trommer. Morten Markusen bidrar på synth og deltok i intervjuet over telefon.

    Ni år med utvikling

    «Nordlyse» hadde vært under arbeid i omtrent ni år. Teksten og grunnideen var skrevet tidlig, men bandet fortsatte å utvikle det musikalske uttrykket.

    De siste månedene før utgivelsen skjedde det store endringer. Bandet fikk blant annet med et kor fra Gråfjord, la til en gitarsolo og arbeidet videre med arrangementet.

    Resultatet ble en låt som bandmedlemmene opplevde hadde fått et betydelig løft sammenlignet med den opprinnelige versjonen.

    Kor fra Gråfjord bidro

    På innspillingen fikk Rammeskjeiv med seg koret Enevja fra Gråfjord. Bandet forteller at koret hadde erfaring fra opptredener og en internasjonal korkonkurranse, og at samarbeidet var både hyggelig og inspirerende.

    Korinnslaget ble en viktig del av den nye versjonen av «Nordlyse».

    Gamle legender om nordlyset

    Morten Markusen forteller om hvordan nordlyset gjennom tidene har fascinert, forundret og skremt mennesker. Dette er også utgangspunktet for teksten i låten.

    Intervjuet kommer inn på flere gamle forestillinger om fenomenet. I én fortelling ble nordlyset sett på som en glødende bue som ledet falne krigere til Valhall. Andre historier knyttet lyset til svaner fanget i isen, eller til himmelske krigere som kjempet mot hverandre.

    Bandet har også hentet inspirasjon fra overtroen om at man ikke skal vinke med noe hvitt mot nordlyset. Ifølge denne forestillingen kunne nordlyset komme og ta den som vinket.

    Markusen forteller dessuten en egen historie fra 1. oktober 2000, da han og andre sto og vinket mot nordlyset. Han opplevde at lyset beveget seg etter dem.

    Sykdom satte arbeidet på pause

    Arbeidet med musikken har også vært preget av personlige utfordringer. Morten Markusen forteller i intervjuet at han fikk kreft i februar 2015. Sykdommen førte til en pause, men bandet kom etter hvert i gang igjen.

    Nå så Rammeskjeiv fram til å kunne spille live igjen og fortsette det musikalske arbeidet. Bandet oppfordret lytterne til å finne musikken på Spotify og følge dem på Facebook.

    Etter mange år med arbeid var «Nordlyse» klar til å møte publikum.

    Nøkkelord: Rammeskjeiv, Nordlyse, Låven Studio, Ulf Ivan, Per Arvid Hanssen, Odd-Magne Richardsen, Morten Markusen, Enevja, Gråfjord, nordlys, nordnorsk musikk

    Fra arkivet til Radio Nord Norge (2016–2024)

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    Afficher plus Afficher moins
    10 min
  • Koronasituasjonen i Alta: Gått fra alarmerende til mer håndterbar (13.11.2020)
    Nov 13 2026

    KORONASITUASJONEN I ALTA: GÅTT FRA ALARMERENDE TIL MER HÅNDTERBAR


    Kriseledelsen i Alta kommune opplyser at koronasituasjonen har utviklet seg fra å være alarmerende til å bli mer håndterbar. Selv om det er registrert flere nye smittetilfeller knyttet til det unge voksne miljøet, har kommunen og smittesporingen god oversikt over situasjonen.


    NYE TILFELLER OG HØYT ANTALL I KARANTENE


    Det ble registrert til sammen ni nye smittetilfeller i løpet av dagen, i tillegg til ett tilfelle på morgenen. Totalt er 22 personer i isolasjon, mens mellom 200 og 300 personer befinner seg i karantene. Hovedtyngden av de nye smittetilfellene kan spores tilbake til sosiale sammenkomster i det yngre voksne miljøet, noe som var forventet ut fra tidligere tids smittemønster.


    STRENGERE FORSKRIFTER OG POLITIETS HÅNDHEVING


    For å begrense smittespredningen vedtok formannskapet nye forskrifter som er forankret i smittevernloven. Forskriftene er utarbeidet av kommuneoverlegen i tett dialog med relevante instanser. Kommunen har et godt samarbeid med politiet, som vil bistå med å håndheve de vedtatte reglene og anbefalingene som gjelder for lokalsamfunnet.


    Nøkkelord: Alta, kriseledelsen, koronasmitte, smittevernloven, karantene, formannskapet, politi

    Fra arkivet til https://radionordnorge.no/ (2016–2024)

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    Afficher plus Afficher moins
    2 min