Som liten kikket han mot universet og stilte store spørsmål: Hvorfor er vi plassert på denne kloden? Siden undret Johannes Ørbeck-Nilssen også på hva som gjør oss syke og friske. Hør ham om de fire faktorer som er essensielle for å leve et godt liv.

Johannes er lege, forsker, filosof, forfatter og mentor. Hvordan kan vi leve gode liv? Han er sikker på at svarene finnes i oss. Om han var helseminister?
– Da ville jeg ikke selge folk illusjonen om at helse er noe du finner på utsiden. Flukt fra vanskelige tanker og følelser ligger bak mange helsemessig plager, men det finnes ingen tanker eller følelser som du ikke kan lære deg å håndtere. Du kan integrere flere sider av deg selv og lære å sette pris på det psykiater Carl Jung kalte våre skyggesider. Vi har skapt et samfunn som er frakoblet naturens og universets lover. Det gir opphav til symptomer på ulike nivåer i livene våre, sier Johannes.

– Livet skjer, og vi legger på en ladning på hendelsene. Ofte en veldig positiv eller veldig negativ ladning. Slik kan du bli låst i en ond spiral som stresser deg og psyken – og som igjen påvirker hvordan du oppfatter ting. Du kan ta styring på din egen oppfatning ved å spørre: på hvilken måte kan jeg se annerledes på det som skjedde? Oppsidene er der, og du kan sette deg fri fra fortidens grep; vokse deg større enn dine problemer.

Hør Johannes Ørbeck-Nilssen om:

• Balansen mellom venstre og høyre hjernehalvdel blir oversett i medisinsk utdanning og praksis. Symptomfokus, mekanisk og tunellpreget tenkning preger vår tid.
• Jo flere barn du får, desto oftere vil de uttrykke det du selv undertrykker, de lærer deg å bli mer hel.
• Vi distraherer oss vekk fra vekst. Sosiale medier appellerer til den delen av oss som ønsker seg vekk fra ubehag.
• Responsen på pandemien: snever, kontrollerende, manipulerende og fragmentert.
• Virus har både positive og negative sider.
• Overdiagnostisering, som av ADHD og autisme; diagnose-samfunnet begrenser utvikling.
• En ny forståelse av hva kreft egentlig er.

Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av autoriteter, inhabil forskning, utdatert kunnskap og politikk, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

Torstein Pedersen takket nei til en del av den behandlingen han ble tilbudt: – Jeg har vunnet ti år av livet mitt med en diagnose som de sier har en gjennomsnittlig overlevelse – med deres behandling – på fem år.

– Etter å ha vært i kreftsystemet i ti år mener jeg å ha empirisk belegg når jeg sier at kreftlegene er utrolig dårlige til å ta til seg ny informasjon, sier Torstein.

– Kreftlegen og pasienten har ulike interesser, legen vil følge et rigid behandlingsregime. Dagens system er ikke godt nok til at lege og pasient kan bli enige om et alternativt løp, og legen har ikke nok kunnskap om andre retninger enn den konvensjonelle. Kreftlegene er langt fra å studere bakenforliggende årsaker til kreft. Dessuten forveksler de såkalte kvakksalvere med det pasienten kan gjøre selv, umiddelbart, hver dag. Alle de tiltak som er gratis og ufarlige.

Torstein er sikker på at diagnosen beinmargskreft som han fikk i 2015 hadde sammenheng med cellegiften mot testikkelkreft som han hadde fått i 2000.
– Generelt bekreftet kreftlegen at cellegift ikke fungerer særlig godt, men at «jeg var heldig» fordi testikkelkreft er et unntak.

– I 2015 takket jeg nei til den behandlingen legene insisterte på, og jeg valgte i stedet egne tiltak innen kosthold og livsstil. Jeg holdt kreften i sjakk til 2023, da hadde jeg smerter og en sprekk i brystbeinet. I fjor takket jeg ja til noe ny behandling, men nei til beinmargstransplantasjon og et par medikamenter. Blant annet cellegiften Melphalan, som studier har vist gir risiko for akutt leukemi, noe jeg ikke fikk noe informasjon om.

Torstein har altså erfaring med «kreftsystemet» siden år 2000.
– Det er absolutt ingen forskjell på da og nå. Kreftlegene mener fortsatt at det kun er skolemedisin som gjelder. Og professor Thomas Seyfried har de ikke engang hørt om, han som gir svar på hva som skaper mutasjoner. Altså de underliggende årsaker til kreft, som vi i stor grad kan påvirke.

Hør Torstein om:

• Kreften er redusert med 80 prosent og smertene i brystbeinet er borte, til tross for at han takket nei til to av de tre behandlinger som kreftlegene «insisterte på». – Jeg kan gå på fjellet igjen!
• Alt det han har lært seg – både om egne, ufarlige tiltak og om risikoer forbundet med konvensjonell behandling.
• – Haukeland anbefalte meg cellegiften Lenalidomid, og kreftlegen hadde ikke engang hørt om studien fra 2019 som viser økt dødelighet av denne, spesielt for beinmargspasienter. Da jeg sendte ham lenken, svarte han ikke.

Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av autoriteter, inhabil forskning, utdatert kunnskap og politikk, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

Legg vekk de psykiatriske diagnosene, skrev psykologspesialist Birgit Valla i en kronikk i 2016. I dag forstår hun knapt at den fikk komme på trykk, for ytringsrommet er enda smalere nå, mener hun.

– Jeg har 20-års jubileum som psykolog og har ikke stilt en diagnose siden 2019. ADHD som konstrukt finnes ikke, det er ikke et avvik. Medikamenter må brukes symptombasert, og vi må være ærlige om at de ikke tar årsak. Dessuten er forklaringer som «for lite serotonin i hjernen» en myte.

I 2019 startet Birgit nettmagasinet Mad in Norway, som med flere land utgjør nettverket Mad in the World.

Den prisbelønnede journalisten og forfatteren Robert Whitaker oppdaget at etter hvert som hans artikler ble mer kritiske til tradisjonell psykiatri, ble det vanskelig eller umulig å få dem trykket. Han gikk fra aktet til ignorert da han utfordret etablerte sannheter. Da startet han Mad in America.
– For journalister skriver det legene sier til dem, erfarte han.

Diagnoser gir profesjonen makt, erfarer Birgit.
– Og Norsk psykiatrisk forening skrur til med mer tvang, flere diagnoser og medikamenter ettersom stemmer som Mad in Norways blir mer kjent.
– Behandling med elektrosjokk er ett eksempel. I media fremstår psykiaterne som «ekspertene», men forskningen som vi «alternative» lener oss på har mye bedre grunnlag. Jeg tror at det blir profesjonens fall, sier Birgit.

Da hun jobbet i spesialhelsetjenesten slo det henne: Vi forteller usannheter til foreldre til barn som sliter, dette kan jeg ikke være med på lenger. I 2009 gikk hun over til Stange kommune og var med å bygge opp Stangehjelpa på Hamar.

Hør Birgit Valla om:

• Myten om at medikamenter «gjenoppretter ubalanser i hjernen.» – Biologi har betydning, men ikke slik psykiatrien sier, deres logikk er forenklet.
• Livet vi lever påvirker vår biologi, og «lykkehormonet» serotonin lages først og fremst i tarmen, ikke i hjernen.
• Forskningen har lett og lett etter noe «annerledes i hjernen» hos mennesker som har det vanskelig psykisk, men den ubalansen finner vi ikke.
• Medikamenter kan gi effekt som kan kjennes god, akkurat som alkohol og andre rusmidler. Men de er ikke årsaksrettet.
• Nedtrapping av medikamenter: Legene og psykiaterne kan det ikke, og de hevder typisk at reaksjoner på nedtrapping er «sykdommen som kommer tilbake».

Noen referanser og kilder:
Searching for normal.
Robert Whitaker.
Peter Kinderman.
James Davis.
Bonnie Kaplan.

Joanna Moncrieff.
Anders Sørensen.
Foredrag om nedtrapping av psykolog Anders Sørensen.

Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av autoriteter, inhabil forskning, utdatert kunnskap og politikk, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!