Men Terje Toftenes er sikker på at et skifte er i vente: – Når titusener blir friske av kreft uten de bivirkninger som vanlig behandling gir, så kommer det til å snu!

2016: Etter dommen hos Radiumhospitalet slår Terje Toftenes (75) hardt i bilens dashbord og ut triller det svarte ord, men også håp:
– Dette godtar jeg ikke, jeg skal bli frisk!
– Jeg kjente ordene som en energetisk strøm i ryggraden.

En strøm av kraft og håp, følte Terje og beklager at kreftpasienten blir pasifisert med:
– Nei, det er ingenting du selv kan gjøre, overlat dette til oss, din kreft skyldes uflaks.

– På en heftig kur anbefalt av biopaten så jeg store resultater etter bare uker. Kroppen begynte å reparere seg selv, men legene svarte med at «det går litt opp og ned med kreft».

– Du må være veldig forsiktig med alternativ behandling, for det kan være farlig, sa de.

– Men jeg hadde jo fått en dødsdom av dem!

– Uhelbredelig, sa legene

Kreftlegene omtalte Terjes diagnose Cezarys syndrom som «uhelbredelig» og årsaken som «uflaks». Statistikken sa 2,5 år igjen å leve. Ingen hadde blitt frisk fra dette i Norge, sa de. Da han likevel ble det, sa legene at det var «et lykkelig tilfelle». Det var det jo, men:

– De ville ikke høre hva jeg hadde å fortelle, så tenkte jeg dette kan jeg ikke holde kjeft om. Seks år etter diagnosen var han helt frisk.

Som filmskaper brukte han sine verktøy og laget dokumentaren «Fri fra kreft». Siden kom boken med samme tittel.

– Det var en artikkel av Dag Viljen Poleszynski i 2015 i Helsemagasinet som ledet meg til en ny forståelse av hva kreft er, sier Terje.

Artikkelen er en fyldig omtale av professor Thomas Seyfrieds bok «Cancer as a metabolic disease».

Ved Boston College University traff Terje professoren og intervjuet ham og en rekke andre fagfolk til filmen.

Hør Terje om:

• Avslaget fra Radiumhospitalet om å forske på hvorfor han var blitt frisk sparket i gang en reise.
• At «hvis det ikke finnes forskning, så finnes det ikke.»
• De daglige henvendelsene han får, og spørsmålet som går igjen: hva heter biopaten du brukte?
• Skolemedisin som religion og med konsensus.
• Vitenskap gir trygghet, men kan også være en barriere.
• Ny forklaringsmodell utfordrer ikke bare teorien om årsak til kreft, men hele det komplekse helsesystemet og kommersielle interesser.
• Kreftbehandling i blindgate.
• Kreftsykepleiere tar kontakt med ham privat, men ikke leger.
• Biopaters utdannelse og forutsetninger for å behandle kroniske lidelser.

Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

Som liten kikket han mot universet og stilte store spørsmål: Hvorfor er vi plassert på denne kloden? Siden undret Johannes Ørbeck-Nilssen også på hva som gjør oss syke og friske. Hør ham om de fire faktorer som er essensielle for å leve et godt liv.

Johannes er lege, forsker, filosof, forfatter og mentor. Hvordan kan vi leve gode liv? Han er sikker på at svarene finnes i oss. Om han var helseminister?
– Da ville jeg ikke selge folk illusjonen om at helse er noe du finner på utsiden. Flukt fra vanskelige tanker og følelser ligger bak mange helsemessig plager, men det finnes ingen tanker eller følelser som du ikke kan lære deg å håndtere. Du kan integrere flere sider av deg selv og lære å sette pris på det psykiater Carl Jung kalte våre skyggesider. Vi har skapt et samfunn som er frakoblet naturens og universets lover. Det gir opphav til symptomer på ulike nivåer i livene våre, sier Johannes.

– Livet skjer, og vi legger på en ladning på hendelsene. Ofte en veldig positiv eller veldig negativ ladning. Slik kan du bli låst i en ond spiral som stresser deg og psyken – og som igjen påvirker hvordan du oppfatter ting. Du kan ta styring på din egen oppfatning ved å spørre: på hvilken måte kan jeg se annerledes på det som skjedde? Oppsidene er der, og du kan sette deg fri fra fortidens grep; vokse deg større enn dine problemer.

Hør Johannes Ørbeck-Nilssen om:

• Balansen mellom venstre og høyre hjernehalvdel blir oversett i medisinsk utdanning og praksis. Symptomfokus, mekanisk og tunellpreget tenkning preger vår tid.
• Jo flere barn du får, desto oftere vil de uttrykke det du selv undertrykker, de lærer deg å bli mer hel.
• Vi distraherer oss vekk fra vekst. Sosiale medier appellerer til den delen av oss som ønsker seg vekk fra ubehag.
• Responsen på pandemien: snever, kontrollerende, manipulerende og fragmentert.
• Virus har både positive og negative sider.
• Overdiagnostisering, som av ADHD og autisme; diagnose-samfunnet begrenser utvikling.
• En ny forståelse av hva kreft egentlig er.

Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

Torstein Pedersen takket nei til en del av den behandlingen han ble tilbudt: – Jeg har vunnet ti år av livet mitt med en diagnose som de sier har en gjennomsnittlig overlevelse – med deres behandling – på fem år.

– Etter å ha vært i kreftsystemet i ti år mener jeg å ha empirisk belegg når jeg sier at kreftlegene er utrolig dårlige til å ta til seg ny informasjon, sier Torstein.

– Kreftlegen og pasienten har ulike interesser, legen vil følge et rigid behandlingsregime. Dagens system er ikke godt nok til at lege og pasient kan bli enige om et alternativt løp, og legen har ikke nok kunnskap om andre retninger enn den konvensjonelle. Kreftlegene er langt fra å studere bakenforliggende årsaker til kreft. Dessuten forveksler de såkalte kvakksalvere med det pasienten kan gjøre selv, umiddelbart, hver dag. Alle de tiltak som er gratis og ufarlige.

Torstein er sikker på at diagnosen beinmargskreft som han fikk i 2015 hadde sammenheng med cellegiften mot testikkelkreft som han hadde fått i 2000.
– Generelt bekreftet kreftlegen at cellegift ikke fungerer særlig godt, men at «jeg var heldig» fordi testikkelkreft er et unntak.

– I 2015 takket jeg nei til den behandlingen legene insisterte på, og jeg valgte i stedet egne tiltak innen kosthold og livsstil. Jeg holdt kreften i sjakk til 2023, da hadde jeg smerter og en sprekk i brystbeinet. I fjor takket jeg ja til noe ny behandling, men nei til beinmargstransplantasjon og et par medikamenter. Blant annet cellegiften Melphalan, som studier har vist gir risiko for akutt leukemi, noe jeg ikke fikk noe informasjon om.

Torstein har altså erfaring med «kreftsystemet» siden år 2000.
– Det er absolutt ingen forskjell på da og nå. Kreftlegene mener fortsatt at det kun er skolemedisin som gjelder. Og professor Thomas Seyfried har de ikke engang hørt om, han som gir svar på hva som skaper mutasjoner. Altså de underliggende årsaker til kreft, som vi i stor grad kan påvirke.

Hør Torstein om:

• Kreften er redusert med 80 prosent og smertene i brystbeinet er borte, til tross for at han takket nei til to av de tre behandlinger som kreftlegene «insisterte på». – Jeg kan gå på fjellet igjen!
• Alt det han har lært seg – både om egne, ufarlige tiltak og om risikoer forbundet med konvensjonell behandling.
• – Haukeland anbefalte meg cellegiften Lenalidomid, og kreftlegen hadde ikke engang hørt om studien fra 2019 som viser økt dødelighet av denne, spesielt for beinmargspasienter. Da jeg sendte ham lenken, svarte han ikke.

Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!