Seieren i Getsemane lå ikke i flukten fra lidelsen, men i de syv ordene: «Men la din vilje skje, ikke min.» Her ser vi hvordan Jesus som «den siste Adam» vant tilbake det som ble tapt ved ulydighet i Edens hage. Uten denne indre overgivelsen ville korset bare vært et henrettelsesinstrument – med den ble det verdens redning. Bli med inn i refleksjonen over øyeblikket da lydigheten ble fullendt.

«La dette begeret gå meg forbi.» I Gethsemane møter vi en Frelser i så dyp sjelekamp at han ber om å slippe det han kom for å gjøre. Denne teksten utforsker det rystende ved Jesu ærligste bønn og det merkelige svaret han fikk: Han ble ikke spart for lidelsen, men bønnhørt med styrke til å tømme kalken – for at verden skulle reddes.

Gethsemane forbindes ofte med fredfull kveldsstemning, men for Jesus var hagen åstedet for en ufattelig kamp. Mens natten var kald, ble han presset til jorden av en dødsangst så intens at svetten falt som blod.

Da Jesus krysset den uanselige Kedron-bekken, markerte det grenseskillet til hans dypeste lidelse. Fra evighetens rådslagning til de tunge skrittene mot Getsemane – her ser vi frelserens villighet til å bytte himmelens renhet med verdens synd.